Mitt drømmeyrke- Diplomat

Diplomater er limet som holder samarbeid på internasjonalt nivå sammen.  En norsk diplomat er Norges representant i utlandet. Ansvarsområdene er mange. Tjenesten byr på interessant varierte og krevende arbeidsoppgaver innen felter som politikk, økonomi, utenrikshandel, utvandringspolitikk, bestandsforvaltning, menneskerettigheter, miljøspørsmål, folkerett, skipsfart og luftfart, informasjonsvirksomhet, kulturelt samkvem med utlandet og bistand til norske borgere. Listen fortsetter i det uendelige.

Bilde er tatt med tillatelse "Solar feeds" og er tilgjengelig for fri bruk.

En diplomat kan være ansatt hos en ambassade som for eksempel attache eller ambassadør men trenger ikke å være knyttet opp mot en spesifikk utenriksstasjon.

For å bli norsk diplomat må man først komme seg inn i UD. Det mest vanlige er å bli tatt opp i aspirantkurset men man kan også søke på stillinger som blir utlyst utenom dette. Aspirantkurset er ett treårig traineeprogram som skal forberede søkerne på diplomatlivet. I fjor hadde programmet 709 søkere hvorav 30 ble tatt opp.

For og i det hele tatt å være kvalifisert til å søke trenger man en mastergrad som i utgangspunktet kan være vilkårlig. For eksempel ble en lege tatt opp i programmet for et par år siden. Allikevel er det flest økonomer/samfunnsøkonomer, statsvitere og jurister som kommer inn.  

Utenlandserfaring og organisasjonserfaring er viktige erfaringer som blir vektlagt. For eksempel kan en søker ha studert eller arbeidet noen år i utlandet, vert nestleder i et ungdomsparti. Språk er også en fordel.

Siden diplomatyrket inkluderer svært mye utenlands tid er familie vanskelig. Familiemessig er det allikevel flere fordeler.

Man hører ofte om såkalte «diplomatfamilier» som alltid er på flyttefot. Dette blir gjort mulig Av UD fordi diplomatfamiliene får gratis bolig og valgfri utdanning til alle under 19 som følger med. Videre er det mange andre mindre frynsegoder som for eksempel bil og momsfradrag.

Utdanning

Som sagt må man har en master med svært gode karakterer og utenlands erfaring. Den foreløpige planen min er å studere industriell økonomi på NTNU som er en fin blanding mellom teknisk og økonomisk kompetanse. Jeg ser for meg at denne bakgrunnen kan gi meg mulighet til å jobbe i UD som konsulent/attache for olje og shipping næringen i løpet av de første årene.

For å komme inn på industriell økonomi linja på NTNU trenger du ca. 5.6 i snitt fra realfagslinja. Opptakskravene er høye men jeg regner med å kunne klare kravene hvis jeg står på. Her er må jeg helt klart jobbe mer med matten, samt gjøre noen smarte valg i forhold til privatistfag.

Mikronovelle

En mikronovelle er en historie som fortelles på 6 ord. Feks "Møttes på Internett. Skiltes som ukjente"(1). Disse ordene utgjør en subjektiv mening. Siden det sies så lite er novella åpen for mange slags tolkninger. Her prøver jeg meg:


"Skole. Jobb. Suksess. Familie. Prestasjoner. Livet?"

Bilde: 'Love on Tehran`s Roof' 
http://www.flickr.com/photos/93154619@N00/1396343056 

1: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece#.T2G7SxEaOuI (15.03.2012)

Hva er digital kompetanse?

Det snakkes mye mye om digital kompetanse for tiden. Kunnskap om hvordan man skriver og publiserer på internett har aldri vert viktigere. Det er ikke alle som mestrer å navigere på internett engang, men heldigvis, sier noen, er disse av den eldre garde. Den yngre generasjonen derimot "er mye flinkere". Allikevel er det bare halve sannheten.


Ifølge Wikipedia er digital kompetanse "ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte."


Ser man på Wikipedia definisjon av digital kompetanse nevnes at digital kompetanse bla omfatter det å kunne ta i bruk digitale medier på en kritisk måte. Har dagens ungdom evnen til kritisk bruk av digitale medier? Jeg mener svaret i mange tilfeller er nei. Allikevel er det slik at evnen til kritisk tenkning, kanskje spesielt med tanke på ytrings-ansvar, er det noe som som regel kommer med alderen. Vi blir jo alle voksne? Og det kalles, som de fleste vet, sosialisering. 


Hvordan mennesker skal uttrykke seg er ikke noe man kan lære fra seg. Det er noe man må lære selv, ellers blir det kunstig og upersonlig. Det å skrive dumme, usaklige, kanskje av og til støtende ting er en del av det å være ung- Vi skal fortsatt lære. Det som imidlertid er viktig er at vi får konstruktive og naturlige tilbakemeldinger slik at vi får en naturlig læringsprosess. Det er jo, tross alt, det beste.